Publicerad i Manifest tidskrift, Norge, 30 maj 2013
Om arbeidsledighet, arbeidslivspolitikk, Sverige og krise i Europa.
Regjeringens innsats for å redusere arbeidsledigheten er mislykket. Det fikk vi nok en gang bevist forrige uke. SCB (det svenske SSB, red.anm.) kom med nye tall som viser at av de som ønsker arbeid er det 8,7 prosent eller 445 000 som ikke får seg en jobb. Mest alvorlig og vanskeligst er det for eldre, unge og funksjonshemmede. I Aktuellt fikk jeg muligheten til å debattere hvordan ungdomsledigheten kan bekjempes. I debatten møtte jeg en representant for Timbro/Svenskt Näringsliv. Deres budskap er enkelt: Bare om stillingsvernet vrakes, lønningene reduseres og vilkårene for unge forverres, vil arbeidsgivere tilby ungdom ansettelse. Dette kyniske synet er ikke bare trist. Det er også feilaktig. Regjeringens skatterabatter og bidrag til arbeidsgivere for å ansette unge har ikke hatt noen effekt. Det er bare dyre og ineffektive tiltak som tar skattepenger bort fra de tiltakene som virkelig trengs.
En forverret situasjon
Arbeidsledighetens konsekvenser og presset på arbeidstakerne fremstår enda tydeligere i et internasjonalt perspektiv. Under et møte på Island for nordiske fagorganiserte ILO-representanter, hvor jeg deltok for å forberede ILO-konferansen i juni, kunne det konstateres at arbeidslivsrettighetene er under sterkt press i mange land. Den økonomiske krisen har forverret situasjonen. En rapport fra ILO viser at den globale arbeidsledigheten for 2012 var 197 (!) millioner mennesker. I mange land har lønnstakerne måttet bære byrdene av innstrammingene i økonomien. Det har skjedd gjennom reformer på arbeidsmarkedet, svekkede rettigheter i arbeidslivet, kutt i lønninger og masseoppsigelser. Når den sosiale sikkerheten i tillegg er svekket og arbeidsledigheten øker, har antallet konflikter og streiker økt. Tiltakene som er igangsatt har dessuten ingen effekt. I Spania øker arbeidsledigheten og veksten i økonomien uteblir til tross for en forverret situasjon for lønnstakerne.
Kjemper for å finne jobb
Under en arbeidsmarkedskonferanse som LO i Skåne arrangerte, fortalte engasjerte tillitsvalgte om hvordan deres medlemmer kjemper for å finne en jobb. Den borgerlige arbeidsmarkedspolitikken har brutt med arbeidslinjen. Til tross for at bedriftene trenger å ansette, kan arbeidsgivere kvittere ut rause subsidier for å ta imot langtidsarbeidsløse. Den som blir ansatt må gjøre ordinære arbeidsoppgaver, men med dårlig betaling og med dårlige arbeidsvilkår. Det er på tide å gjenopprette arbeidslinjen og bekjempe arbeidsledigheten. For å nå full sysselsetting kreves investeringer slik at etterspørselen i økonomien øker, et utdanningssystem som har tilstrekkelig med ressurser slik at det kan forberede unge til arbeidsmarkedet og en arbeidsmarkedspolitikk som gir den nødvendige støtten for å korte ned tiden i arbeidsledighet.
Mislykket politikk
Den borgerlige regjeringen gikk til valg på å redusere arbeidsledigheten – resultatet er ubarmhjertig tydelig – den har fullstendig mislyktes. Å drive en hardtslående politikk for full sysselsetting krever kunnskap, ansvar og mot.
LO er tydelig på at arbeidsledigheten må reduseres. Det er den eneste veien fremover. Nå er det på tide at den samme besluttsomhet kommer til syne i politikken.
Oscar Ernerot, ombudsman LO
Artikkelen er tidligere publisert på lo.se og er oversatt fra svensk av Kamilla Simonnes